Jeg har snakket med dansekunstner Iselin Borgan. Iselin arrangerte, sammen med Kari Skotnes Vikjord og Se Kunst i Nord-Norge, tidens første Bodø biennale høsten 2016. En festival jeg opplevde som utrolig inspirerende, kanskje nettopp fordi den bød på noe mer enn den typiske dansefestivalen. Å se hvordan ulike kunstformer nærer og utfordrer hverandre, gir nye perspektiver, noe å tygge på.
Jeg blir alltid inspirert av folk som ser en mulighet og griper den slik Iselin, Kari og co har gjort. Så enkelt, men likevel så vanskelig å faktisk gjøre.
Hva jobber du med for tida?
Jeg har akkurat avsluttet et forprosjekt med koreograf Heidi Jessen, visuell kunstner Maia Birkeland og danser Tone Martine Kittelsen. Vi jobber med å utvikle prosjektet You Move Me, som er et tverrfaglig prosjekt med utgangspunkt i en installasjon Maia har laget. Arbeidet har vært utrolig spennende og vi håper vi får til å ta det videre til en produksjon. Etter å ha produsert Bodø biennale i fjor er det ekstra spennende å være i et prosjekt som nettopp jobber med møtet mellom visuell kunst og dansekunst.
Ellers jobber jeg og Kari med forberedelsene til en ny festival i Bodø i september. I år blir det en mindre festival som bare fokuserer på dansekunst, før det i 2018 igjen blir biennale i samarbeid med Se Kunst i Nord- Norge. Så ja, for tida er det kartlegging, søknader og planlegging som står på agendaen.
***
Selv om du ikke bor i Bodø selv, etablerte du og Kari Skotnes Vikjord i 2015 BAREDANS - en regional arena for dansekunst i Bodø. Hvorfor er det viktig for deg å bidra til utviklingen av dansemiljøet i Bodøregionen?
Vel, for det første har vi jo begge et stort hjerte for hjembyen vår! Det er et vakkert sted på jord og vi har vel begge et slags stadig savn. Vi har fått en del spørsmål om hvorfor vi ikke bor i Bodø selv når vi ønsker å etablere noe der. Det virker kanskje litt paradoksalt at vi heller vil bo i Oslo, men foreløpig er det også en slags fordel å være litt på avstand. Jeg tror ved å se det litt utenfra, så kan vi se potensialet på en annen måte, og vi har også hatt stor bruk for nettverket vi har i sør under planleggingen og gjennomføringen av festivalen. Men det er klart- det går litt treigere å jobbe på avstand.
Nordland er et kulturfylke og Bodø er blitt en skikkelig kulturby, spesielt musikkmiljøet har vokst enormt de siste ti årene, men dansekunstens utvikling har gått litt treigt. Vi tror likevel at det er potensial der - at det bare trengs et initiativ, så da prøver vi da! Vi ønsker å bidra til mer aktivitet, kanskje spesielt på det profesjonelle plan. Det er jo veldig stor amatøraktivitet, så vi ønsker å bidra til at flere ser at det går an å jobbe profesjonelt i regionen. Vår drøm er å lage en plattform som på sikt kan gi arbeidsplasser, kanskje for oss selv, men også for andre. Vi ser litt opp til Troms og Finnmark hvor det i lang tid har vært mye profesjonell aktivitet, så vi tror og vet jo at det går an.
***
Jeg var selv på festivalen deres Bodø biennale i fjor høst og var veldig imponert over hvor tydelig og interessant festivalen var, spesielt med tanke på at det var første gang den ble arrangert. Hva var viktige faktorer for å lage en så god festival og hvordan jobber dere videre nå?
Takk, altså! Det var utrolig gøy at det blei så vellykka og at det er liv laga for nok en festival. Det tok litt tid for oss å lage den og vi brukte mye tid på å kartlegge situasjonen og å bygge opp det nettverket vi trengte rundt festivalen. Jeg tror det aller viktigste i denne sammenhengen var å ha gode samarbeidspartnere. Det var egentlig litt tilfeldig at vi inngikk et samarbeid med Se Kunst i Nord-Norge. Vi hadde søkt Bodø kommune om å være med i markeringen av 200 års jubiléet til byen og det samme hadde Se Kunst, og så var det kommunen som så koplingen og tenkte at vi kanskje kunne samarbeide. Det viste seg å være gull! Ettersom både visuell kunst og dansekunst trengte et løft, blei det et viktig og nyttig samarbeid. Vi så også at de to kunstformene hadde veldig mye å gi hverandre og vi ønsker fram mot neste biennale i 2018 å jobbe enda sterkere mot et tverrfaglig fundament. Jeg tror dette kan være med på å skille oss litt ut i jungelen av festivaler og at både kunstnere og dansekunstnere kan se på dette som et næringsrikt møte. Vi har så utrolig mye å lære av hverandre! Vi har mange utviklingsplaner og målet er å skape et møtepunkt som gir ringvirkninger også i etterkant av festivalen.
Noe annet som er viktig for oss er å produsere kunst lokalt. Det er noe helt annet å jobbe ut prosjekter på stedet det skal vises, enn å frakte en ferdig forestilling til stedet. Vi ønsker jo å generere aktivitet og å legge til rette for at folk ser at Bodø er et sted de kan være og jobbe, så her ligger mye utviklingspotensial.
***
Du jobber jo også, eller kanskje i hovedsak, som utøvende danser. Har det å produsere festival eller være arrangør påvirket dine tanker i forhold til det å være utøver?
Det har jeg ikke tenkt bevisst på, men når du spør, så ser jeg at det å jobbe utøvende absolutt næring til å skape en festival, og det å lage festival også øker trangen til å skape kunst.
Det er mange likhetstrekk sånn strukturelt mellom å lage festival og å lage en kunstnerisk produksjon. Begge deler er jo en kreativ prosess som handler om å formidle kunst, og vi har både ansvar og anledning til å bestemme hva vi fyller det med. Og alt handler jo i bunn og grunn om trangen til å skape og formidle.
***
Hva med din egen kunstneriske praksis - hva er det med å være utøvende danser som interesserer deg og hvordan har det eventuelt endret seg over tid?
Jeg har lenge vært interessert i å jobbe på tvers av kunstformer. Interessen ble bare enda sterkere etter å ha jobbet med Bodø biennale, og nå syns jeg det er superspennende å få være med på Heidi Jessen og Maia Birkeland sitt prosjekt. Jeg opplever at møtene med andre kunstformer gir ny næring til egen kunstform. Generelt så er jeg nok veldig interessert i samarbeid. Det er alltid spennende å møte ulike personer, metoder og innfallsvinkler. Prosessen med å finne en felles forståelse og et felles utgangspunkt, syns jeg er veldig interessant. Hva er ulikt? Hva sammenfaller? Hvordan tenker vi i forhold til det som oppstår underveis? Hvordan samarbeider vi? Det kollektive ansvaret hvor man må gi og ta, hvor man noen ganger er helt enig og andre ganger vil i ulik retning, trigger meg veldig. Man blir liksom aldri utlært og finner seg selv på nytt og på nytt.
Jeg vet ikke om det har endra seg så mye opp gjennom årene, egentlig? I begynnelsen er man kanskje litt mer åpen for alt, mens etter hvert har min egen interesse blitt tydeligere. Spesielt dette med at jeg trigges av andre kunstformer og at det er noe jeg ønsker å utvikle, kjennes sterkt akkurat nå.
***
Hva vil du at verden skal vite om deg?
Oi! Det er ikke akkurat det jeg tenker mest på! Jeg føler ikke at jeg er en sånn person som retter meg så veldig ut mot verden. Har liksom ikke noe klart statement, men det er jo fint hvis folk vet at jeg jobber med det jeg gjør. Og så vil jeg jo at folk skal vite om festivalen i Bodø. Kanskje jeg burde begynne å stille meg det spørsmålet oftere?
Foto: Tale Hendnes
Les mer om BAREDANS på www.baredans.no