I sesongens første SNAKK har jeg snakka med Anette Havna Tømmerholen. Anette synes selv hun er en slags potet, noe som gjenspeiles i alle de ulike prosjektene hun bidrar i. Mest av alt var jeg interessert i å høre hvordan festivalen RÅDANS, som er helt ny av året, oppsto. For som de fleste sikkert vet, blir jeg utrolig inspirert og imponert av folk som gønner på og får ting til å skje. Spesielt i distriktene. Rå dame, med andre ord.
Hva jobber du med for tida?
Jeg føler meg litt som en potet egentlig. Jeg gjør mye forskjellig, men prøver å jobbe mest mulig med dans. I går gjorde jeg ei improvisasjonsforestilling kalt Mean Motion Resonance på Kulturnatta i Fredrikstad med billedkunstner Hanne Åmli, tre musikere og fem andre dansere. Sammen med ei studievenninne fra UiS jobber jeg med et prosjekt som skal vises på Mind The Gap i november og på Scenehuset i desember. Jeg er også produsent for Dansekunst i Østfold på prosjektbasis, og har så smått begynt å lukte på neste års RÅDANS festival. Jeg arrangerte jo festivalen for første gang i år, og var det noe jeg lærte av det, så var det i alle fall at jeg skulle starte tidlig med planleggingen neste gang! Så jeg begynner med litt søknadsskriving og sånt allerede nå.
Jeg er fortsatt fersk i Oslo, så prøver å finne litt ut av mulighetene her. Etter to år i Råde kjenner jeg at det er godt å være en del av et større dansemiljø. Ikke bare på grunn av forestillinger og klasser, men også det rundt - møtene, diskusjonene og sånne ting. Bygda har for all del sine fordeler, altså, men litt input fra større forhold kjennes bra for meg akkurat nå.
***
Du arrangerte jo for første gang festivalen RÅDANS i Råde nå i sommer. Hvordan oppsto ideen om en festival og hvorfor ville du lage den i Råde?
Det begynte vel med navnet egentlig. Jeg syns RÅDANS var et kult navn da det spiller på det RÅe og bygda RÅde og tenkte en stund på hva jeg ville gjøre med det, før jeg kom opp med ideen om en festival. Festivalen var et resultat av mange ting egentlig; jeg hadde lyst å gjøre noe for barn og unge i Råde, men følte meg ikke klar for å etablere noe som skulle gå fast hele året (som for eksempel kulturskole), i tillegg kom Råde kommune nederst på rangeringen av kommuner i Norge når det gjelder kulturtilbud for et par år siden, så jeg tenkte bare at sånn kan det ikke være! Her er det et stort behov utover kirke og fotball og det er så mange som faller utenfor tilbudene som finnes, både på grunn av økonomi og interesse. Jeg brenner for at det skal skje ting i distriktene, og jeg tror det har stor verdi å få dyktige dansere til en liten bygd.
Det å lage festival var noe helt nytt for meg, så det var litt sånn “jeg aner ikke hva jeg gjør, men det blir sikkert noe dans i hvert fall”. Jeg begynte ikke med arbeidet før etter nyttår i år, så det var kort tid og fryktelig mye jobb. Det å gjøre alt selv er kanskje ikke å anbefale, men jeg fikk også veldig mye goodwill fra folk rundt i bygda. Det er kanskje en av fordelene med å gjøre ting utenfor en storby - folk er veldig åpne for at ting skjer og hjelper gjerne til. Men ja, det var en veldig bratt læringskurve og veldig mange ting jeg aldri hadde tenkt på at jeg måtte ta stilling til, men når man ser resultatet og gleden blant deltakerne, så er det så innmari verdt det!
***
Hva slags erfaringer tok du med deg fra årets festival og hvordan tenker du framover når det gjelder utviklingen av festivalen?
Det tar kanskje noen år å finne RÅDANS sin nisje, men jeg ønsker å fortsette i de banene vi gjorde i år. Selv om ting ikke blei helt som planlagt, så kan man ikke bare gi seg og skifte retning. Man må gi det litt tid til å etablere seg. Tanken bak festivalen er at det er noe som er rått - en rå idé, et rått verk, eller bare i den forstand at noe eller noen er ferske. Her er det mye man kan leke seg med, og jeg vet at de profesjonelle satte pris på at man kunne komme til festivalen med en idé man kunne teste ut. Jeg ønsker også at det skal være noen faste arrangementer; Jeg vil fortsette med undervisning for barn og unge i samtidsdans og hip hop, og håper også å få capoeira inn til neste år. Jeg tror det er så viktig at folk får egne erfaringer med dans, at de får prøve selv og oppleve å se profesjonelle dansere. Kanskje setter det i gang noen prosesser hos de unge, noe de selv kan bygge videre på. Jeg tror også profesjonelle lærer mye av å jobbe med barn og unge, så det samarbeidet der har jeg lyst til å utforske mer.
I det hele tatt tror jeg det er viktig at man er med på å skape gode opplevelser der man bor. At man ser at ting er mulig å få til og at det kan inspirere. I tillegg er jeg veldig opptatt av at det skal være gratis å være med på. Det skal ikke være økonomi som hindrer noen i å delta, men heller en arena hvor sosiale skiller viskes ut. Her er kommunen en viktig samarbeidspartner, og de var veldig greie i år, så jeg håper det samarbeidet fortsetter framover.
Når det gjelder det organisatoriske lærte jeg mye, og det er nettopp derfor jeg starter tidlig med arbeidet mot neste års festival. Det var ikke så lett å jobbe med salg av festivalen før den i det hele tatt hadde vært, så jeg håper sånne ting kan være enklere nå som jeg har noe å vise til. Jeg må tidlig få på plass de økonomiske rammene for kunstnerne som skal jobbe på festivalen, så jeg vet hva jeg har å rutte med allerede i utlysningen. Det er viktig at rammene rundt festivalen blir profesjonelle på den måten. Jeg er veldig opptatt av at de som er med skal ha betalt, så da må jeg vite hva jeg har å forholde meg til, slik at det er tydelig når folk søker om å vise verkene sine på festivalen.
***
Du gjør så mye bra for at andre skal få vist seg, men hva er viktig for at du selv skal utvikle deg som dansekunstner? Hvilke faktorer er viktige for at du skal fortsette å jobbe med dans framover?
Jeg ble ferdig med utdannelsen i 2015 og føler jeg fortsatt kaver litt rundt i blinde. Hvor skal jeg? Hva vil jeg? De tingene jeg så for meg etter utdannelsen, er kanskje ikke de som viser seg å friste mest likevel. På en måte er det deilig å ta seg tid til å finne ut av ting, roe litt ned, man er gjerne litt stressa rett etter studier. Det er så mange maler og “sannheter” man må forholde seg til der, som for eksempel at man helst burde være veldig ung og bare kan ha en kort karriere som danser. Det kan jo stresse ei som er 28 når hun er ferdig.. Heldigvis er realiteten annerledes. Både på godt og vondt. På skolen tenker man at bare man her en idé, så er det meste gjort, men når man kommer ut ser man at man i beste fall får satt én av ideene sine på en scene to år fram i tid. Men som sagt, så liker jeg det litt også, det er liksom ikke noe holdbarhetsdato og man kan gjøre mye det man vil, så lenge man har litt tålmodighet.
Jeg har vært i en fase hvor jeg har prøvd å slippe mye av det jeg lærte, for så å finne det igjen på andre områder. Jeg har trent det jeg har hatt lyst til og testet mange nye ting. For eksempel har jeg gjort mye capoeira og improvisasjon. Jeg prøver å utvide hva jeg kan og hvordan jeg jobber fysisk, og tror jeg har blitt mye smartere i måten jeg trener på. Man blir jo mer voksen, sant. Samtidig er det jo ofte sånn at jo mer man vet, jo mer skjønner man at man ikke vet, og dette landskapet av samtidsdans er jo uendelig! Så ja, det tar tid å finne ut av og man føler seg nok ofte litt lost. Men jeg prøver å ta de mulighetene som byr seg, og liker jo også veldig godt den produsentbiten som blant annet handler om å lage festivalen min.
***
Det har jo vært valg og det er mye spenning knyttet til det politiske klimaet for kultur framover. Hvis du fikk ett ønske på vegne av kulturpolitikken- hva skulle det være?
OI! det var litt heftig på en lørdags morra! I disse valgdager som nå er forbi oss hadde jeg ønska at noen hadde starta et kulturparti. Å sette seg inn i hvilket parti som egentlig støtter kunstnerne, er ikke så enkelt. Det er veldig mye jeg skulle ønske hadde blitt gjort for å bedre arbeidsforholdene til kunstnere, men hvis jeg måtte velge én ting så hadde det kanskje vært å gjøre det enklere å jobbe med dans i distriktene. Jeg brenner veldig for det altså! Noe jeg tenker spesielt på her er at det må være noen med kulturkompetanse som sitter på midlene som deles ut. Det kan ikke bare være en som tilfeldigvis må fylle opp stillinga si som får den jobben. Det er jo dessverre slik at penger bestemmer hva som skjer og hva som ser dagens lys på scenen, så det er viktig at de som sitter på pengene skjønner hvilken makt de har. Det må settes pris på initiativ og det må være en eller annen form for kvalitetssikring.
I tillegg ønsker jeg meg flere støtteordninger eller noe som gjør det lettere for kunstnere å leve av kunsten sin. Det er alt for mange som må jobbe deltid på kafé eller i barnehage, og når deltidsjobben begynner å spise av tida di, så er det mindre tid til å lage kunst og så blir det veldig vanskelig å få kunstnerskapet til å rulle.
***
Til slutt - hva vil du at verden skal vite om deg?
Jeg tror det må bli at jeg brenner veldig for å få til ting, at jeg har ståpåvilje! Er det noe jeg har lært så er det at hvis man sitter bakpå å venter på at ting skal skje, så skjer de ikke. Så nå gønner på for at det skal være et mer variert tilbud på bygda- vi trenger mer enn fotball og BMX! I tillegg er jeg fryktelig morsom når jeg vil, hehe.
Les mer om RÅDANS på:
Foto: Trude Louise Haugen